IdaEmbrace

I dag blir jeg 32 (!) år 🎂 tida flyr!

I går feiret jeg sammen med familie og mamma, som har bursdag dagen før meg. Det ble en kjempefin dag og jeg er veldig takknemlig ❣️

I dag har jeg bare tatt det HELT med ro. Hatt tid for meg selv, og fått ladet batteriene. Og det har egentlig vært en helt perfekt dag ☺️

Med årene har jeg forstått mer og mer at jeg lader best i eget selskap eller med få (nære), og at det er helt greit.

Ikke fordi jeg ikke liker å være med menneskene rundt meg, men fordi jeg vet at jeg har behov for ro, avkobling og egentid innimellom for å fylle på energi og ta vare på meg selv.

Kanskje er det også derfor jeg har valgt å bygge noe eget. Fordi jeg ønsker å skape en hverdag som i større grad kan tilpasses meg, helsa mi og mer av det jeg trenger for å ha det bra - og ikke minst, ha mer overskudd til å være med mine nærmeste.

For hvert år som går, blir jeg ikke bare eldre, men, som jeg også skrev i fjor - jeg «leveler opp» litt også. Litt klokere, litt sterkere og litt tryggere på hvem jeg er og hva jeg trenger.

Ikke fordi jeg har alle svarene, men fordi jeg lærer mer om meg selv underveis.

Og kanskje er det nettopp det livet handler om. Å bli bedre kjent med seg selv, og i større grad tørre å skape et liv som passer den man er 💛✨

Kanskje det er noen som kjenner seg igjen?


𝐈𝐃𝐀 🇳🇴 Helse, balanse & bærekraftige valg

Takknemlig for en rolig og fin 17. mai i vakre omgivelser, god mat og fine folk 😍🇳🇴

En liten påminnelse om hvor mye omgivelsene, tankene og vanene våre former livet vi lever.

Det er ofte de enkle øyeblikkene som betyr aller mest 🤍

embrace

Stress kan ofte få oss til å stramme grepet.
Prøve å fikse mer.

Planlegge og kontrollere mer.
Men kroppen trenger kanskje egentlig det motsatte:

Litt mindre press.
Lavere tempo. Mer rom.

Jeg har en tendens til å få større kontrollbehov og blir mer «perfeksjonistisk» når jeg er stresset og har mye å gjøre.

Derfor øver jeg meg på å slippe taket litt mer.
Fokusere på det som er viktigst for meg her og nå.

Være tilstede og roe ned nervesystemet, heller enn å gire opp enda mer.

Kanskje du kjenner deg igjen?

Jeg møter stadig mennesker som har falt ut av arbeidslivet på grunn av helsa.

Og det er sjelden bare det praktiske og økonomiske som gjør vondt.

Det er følelsen av å miste en del av seg selv.
Identiteten. Verdigheten.
For når så mye av livet har vært bygget rundt det man gjør, kan det bli tomt når det plutselig forsvinner.

Mange sitter igjen med en form for sorg.
Og ofte også en stille anger.
Ikke nødvendigvis over jobben i seg selv,
men over at de ikke tok bedre vare på helsa si underveis.

Det gjør inntrykk.
Og det har gjort meg mer bevisst i mitt eget liv.

Jeg vet hvor viktig det er å ha en jobb med mening.
Jeg har alltid brydd meg mye. Gitt mye.

Men jeg har også kjent på hvordan balansen kan skli ut.
Hvordan kroppen, litt etter litt, begynner å si ifra.

De siste årene har det blitt tydelig for meg:
Livet er så mye mer enn bare jobb.

I egen søken etter mer balanse, kom jeg over en mulighet til å bygge noe eget,
ved siden av jobben min som karriereveileder.

Ikke for å gi opp det jeg gjør,
men for å skape mer fleksibilitet.
Mer rom.
Bedre balanse og helse.

Jeg tror ikke det finnes én riktig vei for alle.
Men jeg tror det er viktigere enn vi kanskje tør å innrømme; å stille spørsmål ved hvordan vi faktisk lever og ikke minst jobber.

Ikke vent for lenge med å ta bedre vare på deg selv, hverdagen og selve livet.

For hva betyr egentlig jobben, hvis helsa plutselig sier stopp? 🤍

embrace