Rustkammeret

Erling Skakkes gate 13

Vi tar normalt ikke for oss rekvisisjoner på enkeltrom i vår lille føljetong om tyske beslag av eiendom i Trondheim under krigen, men for denne adressen var det en del interessante historier. Bygningen var under annen verdenskrig eid av Trondheim kommune, men korrespondansen i rekvisisjonssakene er stilet til Johan Eide som var vaktmester. Den første rekvisisjonen skjedde 14. april 1942, men den tidligste innkvarteringsseddelen i mappa er datert 14. september 1942 til Schwester Scharrenberg og Schwester Petersen som hadde et værelse. Ingen av dem har med sikkerhet latt seg spore, men tituleringen tyder på at de to var såkalte frontsøstre knyttet til tyske Røde kors og sykehuset på Nidarø der tyske Røde kors også hadde en større leir.

Den 1. januar 1943 kommer en ny rekvisisjon på et rom med alle herligheter, gjort av Rikskommisariatet for en person i Sager & Woerner. Dette firma hadde som vi sikkert har nevnt tidligere store oppdrag fra Organisation TODT, blant annet på Dora. En innkvarteringsseddel datert 13. mai 1943 kan være samme rekvisisjon, og denne er utstedt til Bauleiter (byggeleder) Ehinger.

Fra den 25. april 1944 har vi en ny leietaker på adressen, med kvinnelig norsk fornavn og et tysk etternavn. Yrkestittel som oppgis er "ekspeditrise". Vi er ganske sikre på å ha funnet ut hvem dette var, men velger å skjerme navnet av hensyn til etterslekten. Dette er trolig en norsk kvinne, født i 1907 og gift med en tysker under okkupasjonen. De fikk tre barn, hvorav en sønn med norsk for- og mellomnavn, formodentlig da født i Norge. Dødsannonsen fra 1979 gir ytterligere spor. Den omtaler henne som "oma", altså bestemor på tysk, som tyder på at hun etterlot seg barnebarn i Tyskland. Det henger trolig sammen med at norske kvinner gift med tyskere mistet sitt norske statsborgerskap og måtte flytte til Tyskland. I signaturen er også stedsnavnet "Wuppertal" med, og "Toronto" i Canada, som tyder på at en gren av familien emigrerte dit.

Bilde: https://flic.kr/p/74eG9F
Erling Skakkes gt. 13 fra 1804 ble revet (demontert) i 1962 og kan i dag sees på Trøndelag folkemuseum, Sverresborg (Trondheim byarkiv).

Kilder:
(Vi kunne oppgitt avis og utgave for dødsannonsen vi nevner, men - Nice try…)

TRKO TK-L 002 02/2/L0032/Eide, Johan - Erling Skakkes gate 13.

Erling Skakkes gate 13, 15 og 17 Erling Skakkes gate 13 (Grønninggården), 15 (Stenbrogården) og 17. Revet i november 1962 for å gi plass til Katedralskolens nybygg. Nummer 13 er Grønninggården oppført i 1804. Den var fredet, men ble likevel revet i 1962. Den ble så gjenreist på Trøndelag Folkemuseum. Foto: Schrøder, ukje...

Hlademoen ( Lademoen ) eksersisplass

Strindenske kompani hadde (fra begynnelsen av 1700-tallet?) telthus ved munningen av Ladebekken der det også skal ha vært eksersisplass ikke langt fra Lade kirke. Av et kart fra 1772 framgår det at eksersisen ble holdt noe lengre sør, omtrent der Lademoen kirkegård ligger i dag. Telthuset skal ha blitt solgt i 1798, og i 1818 ble det skrevet nye kontrakter om leie av eksersisplass på Lademoen, eller «Hlademoen» som det ble skrevet den gang.

Det er bevart kart over Lademoen fra 1838 og 1859. Kartene viser at plassen lå nord for eiendommen Kathrinelyst (Innherredsveien 102) og dekket deler av det som i dag er Lademoen kirkegård, fortsatt på nordsiden av traseen til Meråkerbanen og inkluderte området der Lilleby skole ligger. Grunnen ble leid av gården Rønningen for 40 riksdaler i året.

Fra 1807 begynte også feltartilleriet å ha sin skarpskyting fra Lademoen og i retning Kuhaugen. I Trondhjems borgelige Realskoles alene priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger (Adresseavisen) for 25. juli 1937, sto det følgende å lese:

Førstkommende Torsdag den 27de, fra kl. 9 Formiddag til 1 Eftermiddag, foretager 4de Artillerie-Bataillons Exercerskole Skarpskydning fra Hlademoen til sædvanlig Sted. Fornødne Avertisementsposter ville blive udfatte, og under Skarpskydningen vil et Flag blive plantet på Høiden bag Skiven.

Trondhjem, den 24. Juli 1837
C.P. Weidell.

Men det kom klager fra flere av gårdene i området om kanonkuler som kom ubehagelig nært. Skarpskytingen med kanoner ble derfor flyttet til Øysand i Melhus kommune i 1840.

Men infanteriet skulle fortsette på Lademoen i enda noen år med årlige øvelser for Thronhjemske korps, og det ser ut til at det var de to linjekompaniene (1. og 2. gevorbne) som øvde på Lademoen, mens landvernskompaniene trente lokalt. Eksersisen var gjerne tredelt. I 1863, det siste året det er kjent at det var øvelse på Lademoen, var befal og offiserer samlet 28. juni til 7. juli. Så fulgte rekrutteksersisen 8. juli til 6. august, og deretter var det korpsøvelse 7. august til 26. august. Samme år ble området innlemmet i Kjøpstaden Trondheim. Hvorvidt dette hadde betydning for flyttingen av eksersisen, er ikke kjent, men kanskje var det ikke helt heldig å ha våpentrening inne i byen. Fra 1864 måtte derfor også infanteriet forlate Lademoen til fordel for Øysand.

Kart:
Kart over eksersisplassen Hlademoen fra 1838. Riksarkivet.

Kart over eksersisplassen Hlademoen fra 1859 gjort gjennomsiktig og lagt oppå et moderne kart over området. Riksarkivet/Kartverket/Rustkammeret.

Kilder:
Bekkevahr, Knut (1995) "Artilleriregiment nr. 3's historie", Trondheim: Regimentet.

Fruset, Kjell "Dalen - fra husmannsplasser til blindeskole og høgskole, i Strinda den gang da : årbok for Strinda historielag. 2008 8.

Sunde, Hjalmar I. (1984) «Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12's historie», Trondheim: Regimentet.

RA-EA-5930: Riksarkivets kart- og tegningssamling, serie T027 –
GS: Generalstaben:
• GS 66 "Kart over Exerceerpladsen Hlademoen" (1838).
• GS 67 "Kart over Exerceerpladsen Hlademoen" (1838).
• GS 68 "Hlademoen. Exerceerplads for Trondhjemske Corps af Trond.
Brig" (1859).

Officiel Militær-Tidende for Aaret. 1863 Vol. 26 Nr. 8.

Officiel Militær-Tidende for Aaret. 1864 Nr. 1-12.

Gjødselskum på Rinnleiret

Sommeren 1938 var sanitetssjefen (sjef San.kp. 5?) på inspeksjon på Rinnleiret og uttalte at gjødselsplassen var "den størte og farligste smittekilde i etablissementet". Videre skrev han i et brev 9. november at

«Da det å få en tilfredsstillende gjøselkum på Rinnleiret må ansees å være et meget viktig hygienisk tiltak og utgifte ikke kan belastes andre konto, finner Sanitetschefen å måtte foreslå for Departementet at det helt ekstraordinært gis tilladelse til å disponere kr. 1200 av hygienisk konto til nevnte formål...»

I et brev fra Distriktsingeniøren til dragonregimentet het det også at sanitetssjefen (sjef San.kp. nr. 5?) ikke kunne godkjenne tegningene til gjødselkummen dersom bingen ikke ble bygd tett og mørk. Av dette framkom det også at byggingen ikke kunne startes før våren 1939. Kostnadene var beregnet til 1200 kr (52.106,43 kr i 2025-kroner).

Den 29. april i fjor (2025) hadde vi også en post om flueplagen på Værnes i de varme somrene i 1930 og 1934. Denne kan ikke ha vært noe mindre på Rinnleiret med hester og den gjødselmengden det genererte. Hestemøkk ble nok fram til da i stor grad lagret under åpen himmel, sivilt var nok jordkjellere under fjøs og staller den vanligste oppbevaringsmåten. Historisk hadde gjødselen fra dragonhestene kanskje også vært så lett omsettelig at den forsvant før den ble betraktet som et problem. Men i 1938 ble det i alle fall ansett som nødvendig med en mer forseggjort behandling av de firbeintes etterlatenskaper.

Forståelsen av hygiene og mikrobiologi bedret seg, og toleransen for lukt og møkk sank tilsvarende. Selv om både bygårder og bondegårder oftest manglet vannklosett, var det heller ikke vanlige folk som bestemte hvordan Forsvarets anlegg skulle utformes. I samme retning trakk kunnskapen om gjødselens velsignelser i jordbruket - her lå det store verdier som kunne omsettes i bedre avlinger. Miljøhensyn og å unngå avrenning til vassdrag, tenkte man nok enda ikke så mye på. Avrenning til kloakk fra kummen ble også vurdert, men sløyfet da kostnaden på 300 kr ble regnet som for høy.

Bygningen var i alle fall en kjeller bygd i en skråning med gulv og vegger av betong og et lite overbygg i tre. Den målte 6x3 meter og hadde to luker på toppen der møkka kunne skuffes inn. På veggen nederst en port på 2,5x2,5 meter der den kunne kjøres ut. På Akershus skal en slik installasjon ha vært reist 1904-1905 av driftsbudsjettet, men gjødselskummer er ellers ikke å finne i militærbudsjettene før andre verdenskrig, og ut fra saksdokumentene virker dette å være et særskilt tiltak på Rinnleiret.

Tegning:
Gjødselbinge Rinnleiret.

Kilder:
Boks 200B/ Mappe 1506 Rinnleiret - Gjødselkum 1938-1939.

Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1913 Vol. 62 Nr. 2b.

Classen, Constance et al. (1994) "Aroma - The Cultural History of Smell" London: Routledge.

Levanger remonteetablissement 1896-1958

I anledning Selvstendighetsdagen 7. juni, presenterer vi et vagt relatert tema.

Den 1. oktober 2025 hadde vi en post om Øyanmoen der vi nevnte remontestallen der. For de som ikke husker - remonte var en slags rekruttutdannelse for hester og mannskaper trent i hestehold. I 1896 ble det også etablert en remonteskole ved Kavalerietablisementet på Rinnleiret. Skolen lå i Levanger sentrum, altså et stykke unna Rinnleiret, i det som i dag er Kirkegata 3 A-F. For de som ikke er lokalkjent, betyr det helt nede ved fjorden.

Etablissementet besto ifølge et kart fra 1927 av et ridehus sammenbygd med en stall. Stalldelen målte 29x10 meter og ridehusdelen 40x20. Det var også en brakke for mannskapene øst for ridehuset som målte 12x11 meter.

Det var også en brakke for mannskapene vest for ridehuset som målte 12x11 meter i en etasje med kvist. Bygningen var delt i to underoffisersrom med henholdsvis to og tre sengeplasser, et mannskapsrom med åtte sengeplasser, et offisersrom med en sengeplass, kjøkken og spiserom/ordresal. Det vil si at det var plass til totalt 14 mann i brakka. Mellom offisersrommet og underoffisersrommene var det en korridor i vinkel med trapp opp til kvisten. Spiserommet var felles for offiserer og menige, men på tegningen er det markert at de hadde hvert sitt bord. For å komme til mannskapsrommet eller kjøkkenet, måtte man gå igjennom korridoren og spiserom/ordresalen. Denne kronglete logistikken er litt vanskelig å forklare, men hensynet til sosial status kan ha være forklaringen. At offiserer og menige satt i samme rom og spiste var dog uvanlig for tiden. I 1930 ble det ifølge en tegning i arkivet bygd et bad og vaskerom i brakka. Dette må ha skjedd ved at et av rommene ble bygd om. Det er ingen mål på verken tegningen av huset eller rommet og dermed ingen sikre indikasjoner på hvilket det gjaldt. Formen er derimot kvadratisk, noe som betyr at det trolig var offisersrommet som ble bygd om, noe som igjen nok medførte at offiseren bodde i egen bolig i byen.

Anlegget hadde også et uthus med gjødselrom, for som vi husker fra den forrige posten om Rinnleiret, var hestegjødsel nemlig en etterspurt vare. Til anlegget var det også utendørs ridebane og det hadde både vann og kloakk og elektrisk lys. Uten godt drikkevann kunne hestene bli syke, i verste fall få kolikk. Etablissementet var også omgitt av et plankegjerde.

De første hestene skal ha kommet til etablissementet 6. oktober, 1896. Totalt 17 hester fordelt på begge skvadronene i regimentet. Og flere skulle komme før jul. I en notis i Indherredsposten 7. oktober het det at bygningene var lyse og romslige, og noe annet enn søla på Rinnleiret i vårløysinga. Det var plass til 25 hester, men den omtalte mannskapsbrakka var enda ikke ferdig og mannskaper og underoffiserer måtte foreløpig innkvarteres i byen. Året etter var det en stor brann i Levanger, men Remonteetablissementet berget.

I 1918 var det omfattende reparasjoner på taket, den totale bevilgningen på 2.000 kr ble overskridet med 241,82 kr. I 1921 ble det bevilget 1000 kr til anskaffelse av ovner til etablissementet. Og på en ikke datert tegning av ridehuset og stallen er det inntegnet en pipe i bortenden av ridehuset der det også var høyere under taket enn stallbygningen. Av avisomtaler vet vi at ridehuset også ble brukt til andre formål, som Amtutstillingen i 1905. I 1912 var det en konsert her som trakk 2.000 mennesker. Etter annen verdenskrig gikk Ridehuset inn i det som ble kalt Moanleiren. Til skolen hørte det også en leilighet som etter krigen hørte til NK i Dragonregiment 3.

Remonteskoler ble avholdt i Norge helt fram til 1980-tallet. Den siste ser ut til å vært holdt på Starum på Østre Toten i 1983 der det ble holdt fem remonteskoler på to måneder for 20 hester. Etter "rekruttutdanning" ble de sendt til Kløvkompaniet på Skjold. En notis fra avisa Levanger i 1958 forteller det møtte 36 hester til remonteskolen, men at det var dårlig utvalg. "De hestene som traktoren ikke overflødiggjør, ser det ut til at elgjegerne tar knekken på", het det lakonisk. Bak aner vi en dyretragedie. Bygningene til Remonteskolen på Levanger ble revet i 1957-1958 for å gi plass til tre boligblokker. Remonteskole på Levanger nevnes siste gang i 1962, men ble da trolig avholdt et annet sted.

Lokalisering, Google Maps (TM): https://maps.app.goo.gl/zeqzATQaP7m2mHcRA

Kart:
Kart over Ridehustomten - ajourført 1927.

Ridehus for Remonteretablisementet i Levanger (Udat.).

Mannskapsbrakke for vinterremonteskolen i Levanger (Udat.)

Bad og vaskerom (1930).

Kilder:
Indherredsposten, onsdag 7. oktober 1896.

Inntrøndelagen, onsdag 30. august 1905.

Inntrøndelagen, onsdag 29. mai 1912.

Levanger-Avisa, fredag 13. juli 1962.

Dahl, Kjell Nagel (1995) "Nordenfjeldske dragonregiments historie gjennom 300 år," Verdal:Regimentet.

RKT/Boks 200A/Mappe 1506A Levanger remonteretablisement 1. Ridehus 1896-1918.

I anledning Svenske flaggans dag vil vi slå et slag for Jämt-trøndersk förening, Armfeldts karoliner - JTAK. Her har Rustkammeret vært med i en årrekke, stort sett representert med minimum et styremedlem. I 2018 kulminerte flere års arbeid med markeringsåret med utstillinger og arrangementer som ble kronet med arrangementet på Kristiansten festning 19. august der militære avdelinger og reenactment-grupper stilte opp. Så kom COVID og lufta gikk litt ut av ballongen. Nå puster vi nytt liv i det grensesprengende arbeidet. I første omgang gjelder det å gjenopprette forbindelsene i nettverket og få hjemmesider og bankkontoer oppe å gå igjen. Vi håper at de av våre følgere som har interesse for grenseoverskridende aktivitet omkring store nordiske krig blir med oss videre som medlemmer av JTAK.

Gruppens Facebook-side:
https://www.facebook.com/groups/jtak2012

Aminda Eriksen - Inntektstap grunnet bedriftsnedstenging

Aminda drev frukt- tobakk og trikotasjeforretningen (strikket tøy) A. Eriksen i Kingenbergveien 8 siden 1928. Salgsvarenes natur betydde at det dreide seg om mer eller mindre to separate virksomheter. Bedriftsnedstengingen ble forklart med at ekspeditrisen ble innkalt til arbeidstjeneste. I februar 1943 utstedte Quisling-regimet en lov om at alle kvinner og menn i arbeidsfør alder kunne skrives ut til arbeidstjeneste. Generelt var forsøket på innkallinger en fiasko. I kunngjøringer til Arbeidstjenesten i mars 1943, het det at også kvinner skulle kalles inn det året de fylte 18 år. Men i praksis ble bare tre årsklasser av mannlige ungdommer innkalt i mai 1944. Det er derfor tvilsomt om ekspeditrisen det måtte gjelde fikk noen innkalling siden hun også allerede var i jobb.Eriksen oppga at nedstenging i 1,5 år kostet 1.500 kr.

Men sakens innhold og forklaringens holdbarhet fikk som vanlig mindre betydning. Aminda var gift med Kornelius Eriksen som var sjåfør på E.C. Dahls bryggeri med en inntekt før krigen på 4.700 kr pr. år og 5.500 kr i 1947. Kiosken hadde en inntekt på 633 kr i 1939, 6.500 kr i 1945 og 1.537 i 1946. Med andre ord en inntektsoppgang fra før til etter krigen, noe som normalt betydde at man ikke fikk noen erstatning. Begge hadde for øvrig en nedgang fra 1945 til 1946. Men formuen hadde samtidig steget fra 18.000 kr (for begge?) i 1940 til 36.000 kr i 1946. Resultatet ble kr 0 i erstatning.

I et kjønnsperspektiv er følgende setning interessant i rapporten i saken "Foruten hustruen har (Kornelius) Eriksen en sønn på 15 år å forsørge". Med andre ord, på tross av at Aminda hadde egen inntekt og var den saken egentlig dreide seg om, framstår mannen Kornelius som "den forsørgende". Nå skal det sies at saksmappa er gitt hennes navn og annen korrespondanse i saken er rettet til Aminda. Kiosken var i virksomhet fram til 1956 da det ble sendt opphørsmelding til Handelsregisteret.

Kilder:
Grimnes, Ole Kristian (1983) "Norge under okkupasjonen", Oslo: Aschehoug.

TRKO TK-L 002 02/2/L0031/F L0031 Eriksen Aminda - Klingenbergveien 8.

Kunngjøring til Norges arbeidstjeneste. 1943 Vol. 3 Nr. 3.

Handelsregistre for Kongeriket Norge : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4. 1956

Oline Erichsen (1895-1987) - Karl Johans gate 12

Vi hadde litt problemer med å spore Oline Erichsens forhistorie, men ut fra en takk for oppmerksomheten i anledning det som trolig er hennes fars bortgang, tror vi at hun var fra Bjørnør og var født Bøe. I dokumentasjonen omtales hun dog tidvis som "frk." og var i alle fall enslig under annen verdenskrig. I Trondheim jobbet hun først som serveringsdame for Trondhjems håndverkerforening, og ellers en del småjobber. I 1939 kjøpte hun Café Blink i Karl Johans gate 12.

Den 17. november 1941, mottok Erichsen et skriv fra Husfordelingsnemda i Trondheim kommune om at kafelokalene skulle benyttes til innlosjering av husville. I saksdokumentene er det ikke oppgitt noen årsak til hvorfor de personene det gjaldt var blitt hjemløse. Men saken minner veldig, og sammenfaller i tid, med saken vi hadde om Café Casino 11. mars i år (2026). I oktober 1941 fikk innehaverne her pålegg om å innkvartere beboere som ble hjemløse etter at partallsrekka i Strandveien ble revet for å gi plass til Kriegsmarinewerftet. Uten å vite sikkert, er det sannsynlig at de som ble innkvartert på Kafe Blink var husville av samme årsak.

I saken til Erichsen heter det at "...det er liten utsigt til at skadelitte kan få lokalene tilbake i en nær fremtid." Møblene måtte hun lagre så lenge. Erichsen hadde trolig et visst håp om å få igjen lokalene og søkte ikke annet arbeid i 1942-1943. Under okkupasjonen betydde det at du fikk innkalling til arbeidstjeneste, og hun ble truet med å bli fratatt leiligheten. Hun tok derfor jobb på Britannia hvor hun ble til krigen var over. I tillegg fikk hun 100 kr i bot og satt fengslet i tre dager for såkalt demonstrasjon for kongen, i praksis betydde det at man hun hadde gått med blomst i jakkeslaget den 3. august 1942 (hun er for øvrig ikke med i fanger.no).

Senre jobbet hun på Jernbanerestauranten og gikk videre til Madsens kafé i Prinsensgate 51. Hva om skjedde til syvende og sist, er ikke sikkert. I adresseboka for 1949 er fotograf Schrøder oppført som eier av bygget og det er i alle fall ikke noen Kafe Blink der. Derimot er det en konditor Arthur Høyem som kan ha overtatt lokalene.

Da krigen var over, sto hun igjen med en formue på 18.000 kr, en relativt høy sum i forhold til inntekt. Men hun var uten forsørgerbyrde. Hun hadde blant annet solgt inventaret i kafeen til 7000 kr for å livberge seg, noe hun ble beskattet for etter krigen. Samtidig påpekte Oppgjørskontoret at hun bare hadde seg selv å takke for at hun drøyde så lenge med å ta seg nytt arbeid. Saken ble ikke avgjort før i 1949 og endte med at hun fikk null i erstatning.

Bilde: Karl Johans gate 12 huser i dag Visit Bjørn (Rustkammeret).

Kilder:
Trondheim adressebok 1933-1962.

TRKO TK-L 002 02/2 L0031/Erichsen, Oline - Carl Johans gate 12 - Inntektstap grunnet krigsskade.

Erichsen Conditori - Nordre gate 8

Erichsen Conditori ble etablert i av Ernst Erichsen i 1856. Jugend-bygningen i Nordre gate 8 ble derimot reist i 1912 av daværende eier, sønnen Ole Erichsen. Gården var i 5 etasjer, totalt 1700 kvadrat. I 1920 tok Odd Erichsen (1888-1965) over. I 1940 var det konditori og butikk i første etasje, resten av bygget var kontorer og leiligheter hvorav Odd og familien bodde i 2. etasje.

Den 16. april 1942 tok Marineintendanturet (Feldpostnr. 21828) Erichsens leilighet og flere andre rom fulgte opp gjennom etasjene 20.- og 29 april. Leien ble satt til 3.054,66 pr. måned. Alliert etterretning plukket også opp bruken, men noterte bare at det ble brukt som kontorer uten videre detaljer kjent (1943).

Bygningen ble frigitt noen dager i april 1944, men straks etter kom det nye beslag. I kjelleren ble tatt til lagerrom (Bodenkammer) knyttet til feltpostnr. 35650. Bak dette skjuler det seg flere ulike avdelinger knyttet til Kriegsmarine, blant andre Sperrwaffenkommando Drontheim og Minensuch-Flottillie 56, begge med base på Ladekaia. Samtidig rekvirerte Marineintendanturet sju kvistrom. Det forelå også en rekvisisjon datert 4. april 1944 uten sluttdato som gjelder "sämtliche Räume", også knyttet til feltpostnummer 21838. Og så igjen 20. mai 1944 en rekvisisjon fra Heeresverpflegung Dienstelle Drontheim på 150 m2 lagerrom. I 2. etasje hadde også Kvinnelig arbeidstjeneste kontorer, hvorvidt dette skjedde ved beslag er uvisst.

Fra freden til 25. juni ble rekvisisjonen videreført av Distriktskommando Trøndelag. Etter krigen ble skadene takstert til 7.463,00 kr i 1945-kroner, minus skatt, for mye utbetalt, refunderte brenselsutgifter mv. ble det utbetalt 1277,46 kr. Det ærverdige tidligere familieforetaket ble nedlagt i 2007 og gården solgt.

Bilde: Nordre gate 8 huser i dag bl.a. Elkjøp (Rustkammeret).

Kilde:
Næss, Inga E. (2005) "Erichsen konditori 150 år" Trondheim: Erichsen Konditori.

Adresseavisen 5. oktober 2007.

TRKO TK-L 002 02/2 L0031/Erichsen Odd - Nordre gate 8

RKT/Boks 55/Mappe 249/Trøndelag General Survey Book 2.