Dialogpilotene

‼️ FRIST FOR Å SØKE: I DAG ‼️

Vi søker unge samfunnsengasjerte i alderen 19-30 år fra hele landet. Deltidsstudiet vårt kan fint kombineres med jobb eller andre studier.

Vil du bryne deg på komplekse problemstillinger og mennesker som tror annerledes enn deg selv?

På dialogpilotstudiet blir du utfordret på egne fordommer og synspunkter, samtidig som du lærer å bli en samtaleleder – en kompetanse som kommer godt med uansett om det er PT, prosjektleder, politiker, politi, pedagog, prest, privatetterforsker, portør, psykolog, PR-rådgiver, platearbeider, pianist, pappa eller pilot du er eller skal bli.

SØK NÅ – på dialogpilotene.no!

Å tåle ubehaget

Dialogpilot Vivian Phan skriver:

Dialog har til tider hatt et ufortjent dårlig rykte. Mange forbinder det med koseprat eller et forsøk på å glatte over uenigheter. Etter dialogpilotstudiet – og ikke minst gjennom erfaringene mine i arbeidslivet – har det blitt tydelig for meg at ekte dialog handler om noe langt mer krevende: evnen til å tåle ubehaget. Både mitt eget, og det som oppstår mellom deltakere når temaene berører noe dypt, sårt eller konfliktfylt.

I STL, der jeg jobber som rådgiver, møter vi temaer som går rett inn i hjertet av folks identitet. Tro, tilhørighet og eksistensielle spørsmål. Og når noe betyr så mye, følger følelsene tett etter. Noen ganger kan det føles som om hele rommet holder pusten. Det er tidvis så mye smerte, håp og engasjement i lufta at man nesten kjenner det fysisk.

Og det er faktisk der dialogarbeidet begynner, ikke slutter.

For å tåle ubehaget handler ikke om å presse folk gjennom samtaler de ikke er klare for. Det handler om å holde rommet åpent lenge nok til at motstand faktisk kan tåles. Om å være nysgjerrig også når man egentlig helst vil trekke seg litt unna. Om å stå dypt forankret i egne opplevelser og erfaringer, midt i uenighetsfellesskapet. Og om å stå i den rare blandingen av stillhet, sjokk, irritasjon og små glimt av forståelse.

Av og til må vi ta en pause. Ikke fordi folk ikke vil snakke, men fordi alt blir for intenst. Før trodde jeg pauser var et tegn på mislykket dialog – nå ser jeg at de er en del av dialogen. Vi trenger tid til å lande. Til å kjenne etter hva vi egentlig ønsker. Og ofte er ikke ønsket å få rett, men å bli sett og forstått.

Det fine er at når dialogen tas opp igjen etter en sånn pause, så skjer det nesten alltid noe viktig. Rommet føles litt større. Folk litt mer modige. Og midt i alt det vanskelige lærer vi ikke bare om hverandre, men også noe om oss selv. Det er som om vi alle har fått en liten dose dialogisk resiliens – den motstandskraften man får av å faktisk stå i det som er vanskelig, i stedet for å gå rundt det.

For meg er det dette som gjør dialogarbeidet så meningsfullt. Det er ikke alltid lett, men det er ekte. Og hver gang vi tåler ubehag sammen, blir det litt lettere å møte det igjen neste gang.

Foto: Kai Erik Westergaard/STL

Dialogpilotene tildeles Ikkevoldprisen 2026! 🎉

Utdelingen er åpen for alle, og skjer på Oslofjord Folkehøgskole, 19. januar 2026 kl. 14:30

Arrangementet streames: https://youtube.com/live/BO9F7Pekogc?feature=share

Les mer på:
https://baptist.no/article/article/1872245

Dialog er mer enn bare prat

Dialogpilot Jenny Hjertaas Ljønes skriver:

Det har overrasket meg hvor mye dialogpilotstudiet har påvirket meg. For eksempel opplever jeg at jeg har blitt en mye bedre lytter. Jeg er mer nysgjerrig i møte med den andre, og dermed mer åpen.

Før studiet så jeg på dialog som et middel i krig og konflikt. Nå ser jeg på dialog som en nødvendighet uansett hvilken tilstand et samfunn er i. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg fikk dialogisk trening litt tidligere i livet. Særlig når jeg ser tilbake på konflikter der jeg selv opptrådte «udialogisk», og som jeg i dag blir litt flau av å tenke på.

Hvorfor blir man en bedre lytter etter et år med aktiv dialog? Jeg tror det har å gjøre med dialogens åpne natur, som skiller den fra andre samtaleformer. I et terapirom, for eksempel, er det rom for personlige erfaringer, men ikke like mye for faglig diskusjon. I en faglig diskusjon har ofte ikke det personlige plass. Her er dialogformatet mer åpent: Det er rom for både fakta og personlige opplevelser, deling og diskusjon rundt standpunkt, sterk kritikk og uenighet – stadig med en forpliktelse til å prøve å forstå den andre. Denne mangesidige formen kan noen ganger la oss komme fram til nye forståelser, fordi vi står friere til å dele — og til å lytte, og se nye ting vi ikke har sett før.

Noe av det jeg håper jeg klarer å dele videre når jeg holder dialogverksted, er at dialog er en egen metode. At dialog er mer enn bare prat. Det er en grunn til at tidligere leder for Ekstremismekommisjonen, Cathrine Thorleifsson, har trukket frem Dialogpilotene som et konkret tiltak mot ekstremisme. Det har blitt sagt at “grasrotnivået” er det viktigste tiltaksnivået i bekjempelse av radikalisering og ekstremisme, og det er nettopp på det nivået Dialogpilotene jobber.

Det er noe med å skape et rom hvor flere kan føle seg hørt, der vi møtes ansikt til ansikt, og forhåpentligvis forstår hverandre litt bedre.

Foto: Charlotte Cyrus/Dialogpilotene