Ing.borg

“At vandre i de nordiske fodspor” - på kursus i Skåde skov i januar.❄️ Vol 1.
Og er nu på vej til Rold skov - Vol 2. - det bliver magisk. 💚✨🔥🪵🌳🌱

Så er vi på vei til Rold Skov, Danmarks store skog for modul 2 av- At vandre i de nordiske spor.

Første samling, i januar, som bildene er fra, var like utenfor Aarhus, der strand og skog møttes.
Ild og vann var våre følgesvenner den gang.

I norrøn mytologi begynner skapelsen i møtet mellom motsetninger ild og is, bevegelse og stillhet.

Noe oppstår imellom, og vi nå vender vi oss mot det som kom etter.

Jord og luft.

Ikke som noe vi skal forstå, men som noe vi kan tre inn i.

Gleder meg til å se dere alle igjen sammen med jord og åndedrettet.

—————————————————————————-

We are on our way to Rold Skov, Denmark’s great forest, for the second gathering of Walking in the Nordic Paths.

The first gathering, shown in these images, took place just outside Aarhus, where sea and forest met.
Fire and water were our companions in the late days of January.

In the old stories, creation begins in the meeting of opposites fire and ice, movement and stillness.

Something arises in between.

Now we turn towards what came after.

Earth and air.

Not as elements to understand,
but as something to enter into.

I look forward to meeting you all again
somewhere between ground and breath.

Så fikk jeg endelig muligheten til en utesitting,
og takk for dere som gjorde det mulig.

Danmark er kanskje ikke den store villmarken som Norge, men det er likevel mulig å forbinde seg med det omkring en.

Utesitting er en enkel praksis (norrøn tradisjon, som en vision quest): At sitte ute i naturområder gjennom natten og bare være.

Å åpne sansene og la kroppen og nervesystemet falle til ro, så kan en lettere merke det som allerede er rundt oss.

Jeg fikk en følelse av ikke bare se og sanse landskapet men av selv å bli sett.

Man kan gjøre det alene, men det er noe eget ved å vite at andre også sitter der ute, vi blir som en del av et større vev.

Senere når vi møtes igjen, deler vi opplevelsen
og lærer noe av hverandre.

Slik kan vi bli litt bedre kjent med landskapet og det som lever der, og med oss selv. Vi blir speilet på flere plan.

Ein sat hon úti,
þás hinn aldni kom,
Yggjungr ása
ok í augu leit.
— Völuspá

————————————————————————

So I finally had a long-awaited “utesitting”,
and very grateful to those who made it possible.

Denmark may not be the great wilderness like Norway,
but it is still possible to sit out and connect.

“Utesitting” is a simple practice (in Norse tradition it can resemble a vision quest): sitting outside in the landscape through the night and simply being there.

Opening the senses.
Letting the pace slow down.
And it becomes easier to notice what is already around us.

I got the feeling of not only sensing the landscape
but like being watched in return.

One can do it alone, but there is something special about knowing that others are also sitting out there, like being part of a larger web.

Later when we meet again, share what we noticed,
and learn from each other.

In this way we may come to know a little more about landscape and its beings, and also about ourselves.

Ein sat hon úti,
þás hinn aldni kom,
Yggjungr ása
ok í augu leit.
— Völuspá

She sat outside alone,
when the Old One came,
Yggjungr god,
and looked into her eyes.

(The photos are from the evening after not at all as our foggy cold night. )

Vi har så mange gode minner fra denne workshopen i Sveits, og i går fikk vi møte noen av deltakerne igjen på Zoom. Det er alltid fint å høre hva som fortsatt beveger seg etter workshopen.

Disse samlingene slutter sjelden når workshopen er over. Det hele kan endre seg, noe kan falle på plass, eller det fortsetter å arbeide i tiden som følger.

Tusen takk til alle som var med og, en ekstra stor takk til dere som gjorde dette mulig!

Mèlanie 🙏

………………………….……………………………………………

We have so many good memories from this workshop in Switzerland.
Yesterday and I, met some of the participants again on Zoom, and it’s always exciting to hear what continues to unfold for people after the workshop.

These gatherings rarely end when the workshop is over. Something continues to work and grow in the weeks that follow.

For those of you who couldn’t join, we will also have a new Zoom meeting on the 25th.

If we don’t see you at the Zoom meeting, thank you for joining our workshop.
A big thank you to all of you who made this happen!

.bernhard

Har ikke vært i Sweits siden jeg var et barn.

For et nydelig sted vi skal tilbringe de neste dagene — Utsikt over Alpene, med Mont Blanc i bakgrunnen, større enn det mobilen klarer å fange.

Det har vært en lang vinter full av snø.
Vi forlot et fuktig Danmark — med mudder, tåke og lav, grå himmel.

Vi våknet til sollys gjennom gluggene, våren er her! Vi har pakket helt feil. 😅

I morgen møter kursistene til Seið-workshopen —
Det gleder vi oss til.

—————————————————————————

First time in Switzerland since I was a child.

What a beautiful place —
the Alps in the background,
larger than a phone camera can ever capture.

It has been a long winter full of snow.
We left rainy Denmark behind — mud, fog, and low grey skies.

We woke to sunlight through the small window.
Spring already bursting forward.

We packed completely wrong.

Tomorrow we meet the group at the Seið workshop —
and we are very much looking forward to it.

I midten av januar holdt min kollega Sanne og jeg modul 6 i naturterapiutdanningen, og med den hadde vi i en vinter som var meget uvanlig for Danmark – frost og kulde, og temperaturer ned mot −15°C. Det har jeg ikke opplevd siden jeg selv tok del i utdannelsens første modul i 2018!

På dette modulet arbeider vi med pakten med naturen som et levd og kroppslig forankret forhold, ikke som en idé, men den første spiren til det ansvaret som følger med det å bli en naturterapeut.
Animisme og ritualer introdusers, og hvordan det kan brukes i den terapeutiske praksisen, og her ble også årstiden også en lærer. Animisme forstås ikke som om hva naturen eller andre vesener objektivt sett er, men om hvordan vi går i relasjon til dem.

Dette natursynet er også grunnlaget for Nordiske Spor, et fordypningsforløp forankret i nordisk animisme, ritualpraksis og relasjonelt arbeid med landskap og årstider.
Et nytt hold starter i slutten av januar, og det er én plass igjen!

❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️

At Module 6 of the nature therapy training in January, we worked in a winter that was highly unusual for Denmark — with frost, biting cold, and temperatures down to −15°C, conditions I had not experienced since I myself took part in the first module of the training!

We worked with the covenant with nature as a lived, embodied relationship rather than an idea. This marked the first stirring of the responsibility that follows from working as a nature therapist.

Here, we introduce animism and how ritual can be integrated as part of therapeutic practice, allowing the season itself to become a teacher.
Animism is not approached as a question of what nature or other beings are in any objective sense, but how we enter into relationship with them.

This view of nature also forms the foundation of Nordiske Spor, a deepening process grounded in Nordic animism, ritual practice, and relational engagement with landscape and seasons.
A new group begins at the end of January, and there is one place remaining.

Sammen med Jesper Mann er vi i gang med å gjøre klar til årets siste workshop — og igjen ser jeg hvor særegen den norrøne kosmologien rundt sjelereiser er, med teknikker og innsikter som har vokst ut av våre egne landskap og av hvordan våre forfedre møtte verden.

I vår norrøne tradisjon er det vi kaller «sjelen» bestående av flere deler:
noe som følger deg gjennom hele livet,
noe som hører til slekten,
noe som tenker,
noe som føler,
noe du blir født med,
og noe som går ved din side som beskyttelse.

Det er en rik arv å arbeide med, og jeg lærer noe nytt hver eneste gang — alltid med små skritt inn i noe som er langt eldre og større enn oss.

Þ𝑎𝑡 𝑘𝑎𝑛 𝑑𝑎,
𝑒𝑓 𝑠𝑒́𝑘 𝑡𝑢́𝑛𝑟𝑖ð𝑢𝑟
𝑙𝑒̨𝑖𝑘𝑎 𝑙𝑜𝑝𝑡𝑖 𝑎́,
𝑒𝑘 𝑠𝑣𝑎́ 𝑣𝑖𝑛𝑘,
𝑎𝑡 þæ𝑟 𝑣𝑖𝑙𝑙𝑎𝑟 𝑓𝑎𝑟𝑎
𝑠𝑖𝑛𝑛𝑎 ℎ𝑒̨𝑖𝑚-ℎ𝑎𝑚𝑎
𝑠𝑖𝑛𝑛𝑎 ℎ𝑒̨𝑖𝑚-ℎ𝑢𝑔𝑎.
- Håvamål #155
…………………………………………………………………………

Together with , we’re making the final preparations for our last workshop of the year — I’m once again reminded of how unique the Norse journey-cosmology truly is. Techniques and understandings not borrowed from elsewhere, but shaped by our own landscapes and by how our ancestors met the world.

In our Norse tradition, what we call «the soul» is understood as having several parts:
something that follows you through your whole life,
something that belongs to the family line,
something that thinks,
something that feels,
something you are born with,
and something that walks beside you as protection.

It’s a rich heritage to work with, and I keep learning every single time — always in small baby steps into something far older and wider than us.

It’s almost 4 years since we gathered for a Seiðr workshop high up in the snowy mountains ❄️
This March, we travel south — to winter wonderland, Switzerland — to open the circle once again.
Our first time there, and we’re truly looking forward to sharing this Seiðr work in new landscapes and with new souls.

If you feel the call to join, send us your email at [email protected] 🌿

3 uker, 3 workshops — huset har vært fylt med sang, trommer, latter, tårer og menneskemøter som etterlater seg spor i vårt hjem.
Fra heftig energi til ro og stillhet.
En kontrast som både kan kjennes tung og lett på samme tid.
Kroppen ber om hvile, hjertet om ro — og i alt dette ligger en melankoli som lett kunne blitt misforstått, om jeg ikke stopper opp og lytter.
Vi kjenner oss slitne men stolte, og meget takknemlige for alle som har vært med.

Takk, alle sammen!

🍁🤎🍂🔥🤎🍁🍂🔥🤎🍂🍁🤎🔥🤎🍁🍂

Three weeks, three workshops — our little farm has been filled with song, drums, laughter, tears and human connections that left their trace.
From intense energy to calm and stillness.
A contrast that can feel both heavy and light at the same time.
The body asks for rest, the heart for peace — and within it all lies a gentle melancholy that could easily be misunderstood, if I don’t pause and listen.
Tired in a good way — deeply grateful for everyone who has been part of creating this together with us.

Thank you, all of you. 🖤

Trude